Vår historie

Samfunn i endring: Lyskomiteen (1912-1913)

hjk

Formenn i lyskomiteen for Strømmen:

• Stasjonsmester A. Smith (1912-1913)

Foreningen til Strømmens Vel (1913-1918)

ghjk

Formenn i Strømmens Vel:

• Snekker Edvard Rosenlund (1913-1915)

• Materialforvalter O.M. Sæther (1915-1918)

Strømmen bygningskommune (1918-1942)

ghjkl

Rekonstitueringen (1928-1940)

ghjkl

Krigsårene (1940-1945)

hjkl

Strømmen Vel og Hagebrukslag (1945-1972)

ghjko

Ny gullalder (1972-2000)

gghj

Nytt årtusen og endret samfunn (2000-2023)

hjkl

Modernisering og ny virksomhet (2023-)

fghjkl

Med en fartstid på nesten 100 år er det mange saker som kan nevnes.

Vi starter med de mest dagsaktuelle sakene:

• Reguleringsplaner med sikring av skoleveier i flere omganger

• Realisering av Sagbruksveien 2003 (døpt etter navnekonkurranse i VELnytt)

• Realisering av Strømmen kollektivterminal 2005-2007

• Plan for aktiviteter på løkker og lekeplasser

• Få orden på Strømsveien – få vekk steinrøysene!

• Realisering av belysning på kirken og kirkealleen 2004-06

• Satsing på Bråte sommer og vinter – gården, jordene og skogen

• Utgivelse av tre bøker om Strømmens lokalhistorie sammen med Sagelvas Venner

Andre arbeidsområder er søppelrydding av friområder, 17. mai-markering ved frihetsmonumentet, julegrantenning, juletrefest for barn, registrering av Strømmens eldste hus, bidrag til lokale bokprosjekter, fjerning av graffiti, arbeid med hyppigere togavganger med direktetog til Oslo. Vi nevner også et nært samarbeid med Sagelvas Venner.

Litt tilbakeblikk

Strømmen Vel og Hagebrukslag ble stiftet i 1913. I forkant hadde en veilyskomité med stasjonsmester Smith som formann sørget for stedets første veibelysning med 50 lamper. Komiteen fortsatte innenfor Vellets organisasjon.

Den 6. juni samme år ble det nedsatt en lovkomité som besto av kjente Strømmen-navn: H. Olaussen, E. Rosenlund, J. M. Haugen, A. Damhaug og Jacob Ruud. På stiftelsesmøtet 5. juli 1913 ble Edvard Rosenlund valgt til vellets første formann. Karl O. Viborg ble den første kassereren. Med seg i styret fikk de Jacob Ruud, Olaf T. Hammer og Nils Teigen.

Vi sakser noe av hva vellet var opptatt av den første tiden:

Bedre postbefordring var oppe til behandling.

I 1914 ble badesaken og opprettelse av bygningskommune tatt opp og utredet. Vellet var også opptatt av vannforsyningen til Skjetten-området.

I 1917 ble det besluttet å innby til aksjetegning for opprettelse av Strømmen Sparebank.

De neste 10 årene var det mindre aktivitet i velforeningen. Den 13. januar 1928 ble det, etter forslag fra Chr. Martinsen, skapt nytt liv i velforeningen. Ifølge historieboken "Skedsmo-bygdens historie" ble det en ny stiftelse denne januardagen, med Alfred Torp som ny formann. 

Nå ble det stor aktivitet. Velforeningen tok seg av mange viktige saker før krigen:

Undergangen ved Strømmen stasjon

Stoppested i Sagdalen

Vei- og gatenavn

Postordningen

Renovasjonsordningen

Utarbeidelse av en huseierfortegnelse for Strømmen

Barnehagesaken

Lekeplass i Slettaveien

Opprettelse av folkebad 1935

Avdelingskontor for lensmannen

Ved starten i 1913 hadde vellet 25 medlemmer. I 1950 var det 450 medlemmer og i dag har vi over 700 medlemmer. Dagens velavis hadde sin start i 1934. I daværende Skedsmo herred hadde det ikke vært noen avis før "Strømmen Vel" kom ut dette året. I de første femti årene sto hagebruket høyt i kurs. Mange driftige hageeiere i Strømmen mottok diplom for velstelte hager, og om høsten ble det avholdt utstillinger med presentasjon av bugnende frukt- og grønnsaksproduksjon. Ellers i året avholdt herredsgartneren beskjæringskurs for interesserte velmedlemmer.

I 1959 ble det klart at foreningens første formann Edvard Rosenlund og hustru Ragnhild hadde donert sin eiendom i Strømsveien 48 til velforeningen. Tomten er i dag festet bort, og festeavgiften gir et kjærkomment bidrag til foreningens drift. Foreningen disponerer eget kontor- og møtelokale i det oppførte forretningsbygget.

Strømmen Vel ble startet i 1913, og hadde i 1945 allerede mange aktive år bak seg. På denne bakgrunn er det kanskje ikke så merkelig at vi kan registrere god aktivitet allerede i det første fredsåret.

I en tid hvor de fleste hadde mer enn nok med å få endene til å møtes ser vi at medlemmene maktet å tenke på hjelp til nødstedte i våre naboland: I Danmark var behovet for ved meget stort, og dette ønsket Strømmen Vel å gjøre noe med. Ved felles anstrengelser fikk man høsten 1945 fylt opp hele fem jernbanevogner med ved. NSB innvilget fri frakt.

Også en del andre hendelser vitner om stor aktivitet i disse årene. Her er noen eksempler på små og store saker man jobbet med:

• 1946   Vellet organiserer den store rottekrigen. Mer og bedre veilys og lekeplasser. 

• 1948   Årsmøtet bevilget 200 kroner til radio på pleiehjemmet. – Hagebruksutvalget arrangerte tredagers frukt- og hagebruksutstilling i Folkets Hus. – Presentasjon av Strømmen Vel i NRK – se nedenfor.

• 1949   Vel-logo utformet av grafikeren Eriksen Ganer i Oslo. VelNytt skrev: – En tror at en her har funnet fram til et godt merke med symbolikk fra industrien og hagebruket med Sagdalselva rennende som en gyllen flod gjennom Strømmen. Merket er holdt i Skedsmos farger sort og gult på grønn bakgrunn.

• 1952   Parktantevirksomhet Låkejordet – veinavn – veinummer – forslag om tvungen renovasjon.
   

• 1955   Strømmen Vel starter sitt påtrykk om å forbedre vannkvaliteten i Sagelva.

• 1956   Trevarebrua og bru i Stasjonsveien utbedret etter påtrykk fra Strømmen Vel.

• 1957   Seks hvilebenker utplassert, noe senere kom ni nye benker på plass rundt i Strømmen.

• 1959   Kvinnegruppen stiftet.

I årene etter krigen var NRK helt enerådende på kringkasting. Andre norske radiostasjoner eksisterte ikke, og TV kom ikke før 12 år senere. Det var derfor en liten sensasjon da Norsk Rikskringkasting 25. september 1948 avla vellet et besøk.. Vel-Nytt skrev – Ved besøket gjordes et grammofonopptak hvor Schøyen, Bakken, Linderud, Skjærsaker og herredsgartner Fornes medvirket. Strømmen Vel og Hagebrukslag fikk en så god reklame her som ingen annen velforening tidligere har fått. Sendingen ble også kommentert i avisen Akershus, og i en lederartikkel 10. november skriver bladet: – Det er ikke småtterier velforeningene utfører, men disse har neppe vunnet den anerkjennelse som rettelig tilkommer dem. Og videre til slutt: – Det er ikke nødvendig for oss å gå i detalj, men så mye kan sies at den store utviklingen som Strømmen har gjennomgått, for en stor del skyldes den virksomme velforening.

I årene 1970-80 ble det fokus på en del andre ting. Etter mange års kamp for telefonkiosk på Strømmen stasjon fant man fram til en kompromissløsning. Kiosken ble satt opp i Stasjonsveien på et sted hvor den døgnåpne portvakten til Strømmens Værksted kunne holde et øye med kiosken for å unnngår hærverk.

Årlige ryddeaksjoner ble gjennomført – alene eller i samarbeid med andre foreninger.

1971: Strømmendagene til inntekt for ungdomssenter ble gjennomført i samarbeid med mange andre av stedets foreninger.

Julegrantradisjonen

På Vellets initiativ ble den første julegranen i Strømmen tent i 1949 og den har siden vært årviss. De første årene sto den ved drosjebua på stasjonens sydøstside. Da passet det slik at drosjene sto oppmarsjert rundt treet mens de ventet på tur, rett ved trappenedgangen til den gamle tunnelen.

Etter at det nye rådhuset i Strømsveien ble bygd i 1956-57, har juletreet vært reist på plassen foran i samarbeid med kommunen, senere også med Akershus Fylkesmuseum. I 2007 var det 50 års jubileum for juletreet foran fylkesmuseet. Treet har kommet greit på plass i alle år, med ett unntak: På slutten av 90-tallet brakk treet under en kjempestorm, og noe nytt tre kom ikke opp igjen.

Hver første søndag i advent er flere hundre samlet til tenning av treet i Strømmen Vels regi.

Store bølger under Strømmenaksjonen 1985

Biltrafikken gjennom Strømmen økte kraftig, og det var få alternative veier å ta. Alt ble sluset gjennom Strømsveien, og resultatet var lange køer daglig. Noen forsøkte å komme seg raskere fram ved å ta snarveier gjennom boligområdene, så etter hvert ble det satt opp både skilt og fysiske stengsler for å hindre dette.

I 1985 ble kokepunktet nådd, og noe av frustrasjonen kommer til uttrykk i de vedlagte klippene. Det var først sagt at omkjøringsveien rundt Strømmen skulle utbygges før RV 159 til Lillestrøm.

Utdrag fra VELnytt nr 2. mars 1985:

STRØMMEN–AKSJONEN 1985

Veiplanen for 1986-89 fastslår at det ikke vil bli noen ny Strømsvei de første 15 - 20 årene. Dette godtar vi ikke.

Det må komme en løsning nå. Det er midler dersom det er vilje til stede. Vi gir oss ikke før vi har fått garanti for at det blir en løsning.

Vår aksjon har 3 klare holdepunkter:

- den er upolitisk

- vi tar ikke standpunkt til trasevalg

- våre aksjoner skal gjennomføres i lovlige former og i samarbeid med politiet

Strømmen Vel har jobbet med "Strømsveiproblemet" i flere år og ønsker en slik aksjon velkommen.

Fra Akershus Arbeiderblad 15.03.85:

Fullt kaos i Strømmen

Fullt kaos med køer til Lillestrøm og Karihaugen da Strømmen-aksjonen slo til for første gang torsdag ettermiddag. Rundt 250 demonstranter gikk i gåsegang fram og tilbake i fotgjengerfeltene i Strømmen.

Demonstrantenes krav er klart: De vil ha gjennomgangstrafikken vekk fra Strømmen.

– Vi kan ikke vente i 20 år til på en løsning, sier aksjonsleder Per Lorentzen.

Til tider oppsto det kraftig munnhuggeri mellom bilister og trafikanter. Politiet stiller i dag spørsmål om lovligheten av aksjonen. – Aksjonistene får neppe tillatelse til nye aksjoner, sier stasjonssjef Oddbjørn Borud ved Strømmen politistasjon til AA/RB.

VELnytt nr. 3 JUNI 1985:

STRØMMEN-AKSJONEN

Vi har til nå besøkt -ca. 1.500 husstander og har hatt to stands i Strømmen. Dette har til nå gitt oss nærmere 3.000 underskrifter.

De som enda ikke har fått muligheten til å gi sin støtte til kravet om ekstra bevilgninger for å få gjennomgangstrafikken vekk fra Strømmen kan benytte underskriftsslippen på annet sted i VELnytt.

Følgende brev er sendt til samferdselsministeren:

Samferdselsminister

Johan J. Jacobsen,

Pb. 8010 Dep.

0030 OSLO 1

Strømmen, 22/5-1985

Innbydelse til Strømmenaksjonen

Vi viser til telefonsamtale med Samferdselsministeren mandag 20. mai og har herved gleden av å innby Dem til vår tilstelning ved Rådhuset på Strømmen torsdag 20. juni 1985 kl. 17.30.

Vi refererer ikke hele brevet her, men nevner at den detaljerte begrunnelsen er basert på forannevnte momenter. Samferdselsminister Johan J. Jacobsen tok ikke i mot innbydelsen om å komme til Strømmen. Isteden ble det et møte på hans kontor 26.08.1985 hvor et brev med 2851 underskrifter ble overlevert. Resultatet kjenner vi i dag: Ved Vegvesenets forsorg kom først steinrøysene langs Strømsveien på plass i 1987 – de fikk altså ligge i mer enn 20 år. Videre ble det lovet at omkjøringsveien rundt Strømmen skulle bygges før RV 159 til Lillestrøm. Under store protester ble dette senere forandret, og det endte med at ny riksvei 159 kom på plass i 1998. Omkjøringsveien rundt Strømmen var da skutt ut i det blå, men etter en ny Strømmenaksjon – i betydelig mildere former – og ikke minst forskuttering fra Skedsmo kommune og Thongruppen, kom Sagbruksveien på plass i 2003.